Labour har vært gjennom et krisevalg og skal velge en ny leder. Alle medlemmene skal delta i valget. Favoritten er Keir Starmer, med Rebecca Long-Bailey på en sterk andreplass. Her er tallene og hvordan valget gjennomføres.
For en måned siden gikk Labour på et dramatisk valgnederlag. Det skjedde samtidig som flertallet av befolkningen mener at den sittende konservative regjeringen gjør en dårlig jobb. Til tross for det, følte altså mer enn 60% av velgerne at Labour ikke var klare eller i stand til å lede Storbritannia. En større tillitskrise har ikke Labour opplevd på tretti år. Partiets venstre-radikale leder Jeremy Corbyn har varslet sin avgang i kjølvannet av kollapsen. Nå skal medlemmene velge en ny leder.
I motsetning til i hvordan valgene foregår Norge og de fleste andre land, er det ikke et landsmøte bestående av utsendinger som skal velge Labours leder. I Labour har alle medlemmene har rett til å stemme. Slik foregår selve avstemmingen:
For å kvalifisere deg som kandidat må du ha støtte fra minst 10% av partiets parlamentsmedlemmer og medlemmer av Europaparlamentet. Du må også ha et minimum av støtte fra fagforeninger eller 5% av lokale partiavdelinger. De som erklærer sitt kandidatur og oppnår dette havner på stemmeseddelen.
Alle medlemmer får en stemmeseddel i posten som skal fylles ut. Her rangerer du de ulike kandidatene i prioritert rekkefølge, før stemmen sendes inn.
Dersom ingen kandidat oppnår rent flertall (mer enn 50%) som medlemmenes førstevalg, vektes de øvrige prioritetene som medlemmene har oppgitt. Dette fungerer omtrent som om man hadde hatt flere valgrunder, men basert kun på den ene stemmen som er sendt inn fra hvert enkelt partimedlem. For hver «runde» faller noen ifra, inntil en av kandidatene har kapret minst 50% av den beregnede støtten.
YouGov har gjennomført en meningsmåling blant Labour-medlemmer, som viser at Keir Starmer og Rebecca Long-Bailey er de to kandidatene som i utgangspunktet har sterkest støtte. I denne målingen er det ingen kandidat som er førstevalget blant mer enn 50% men Starmer vinner allikevel fordi han har så mange andre- og tredje-prioriteringer.
Dette valget av ny leder i Labour er mer enn et personvalg. Det er et retningsvalg, mellom dem som mener at partiet skal fortsette som et venstreradikalt parti og dem som mener partiet bør bli mer moderat for å nå flere velgere. De to gruppene har delt seg i analysen av hvorfor valget gikk så elendig. Den første er de som ikke vil ha politisk endring. De peker på at folket ikke ville ha Corbyn som leder, selv om de liker mye av politikken. Og de ønsker å videreføre den retningen som Corbyn har tatt partiet inn i. Deres favoritt er den radikale Rebecca Long-Bailey.
Den andre gruppen er de som vil tilbake til et bredt folkeparti, som favner dypere inn i sentrum. De mener det dårlige valgresultatet henger sammen med at partiet har bevegt seg for langt til venstre, og at politikken må endres før partiet kan vinne tilbake folkets tillit. Den mer moderate Keir Starmer tilhører den siste gruppen. Han har så langt sikret seg støtte fra Englands største fagforening, Unison. Han har også støtte fra flere parlamentsmedlemmer enn Long-Bailey.
Dersom medlemmene velger Keir Starmer vil det bli oppfattet som et signal om at man ønsker et parti som favner både venstresiden og sentrum av britisk politikk. Uansett hvem som vinner vil det å bygge opp Labours troverdighet bli en lang og tung jobb. Da Tony Blair etter 18 år med konservativt styre endelig klarte å gjøre Labour valgbar igjen på midten av 1990-tallet, måtte han fornye hele partiet. Spørsmålet er derfor om den nye lederen, partiets folkevalgte og partiavdelingene er klare for en så omfattende prosess. Det er mye som kan tyde på det motsatte.
LES KOMMENTAREN «LABOUR MÅ FORNYE SEG»:
LES MER OM FORNYELSEN AV LABOUR PÅ 1990-TALLET: