År	2007
Valg	Trondheim
Valgkampleder	Rune Olsø
Leder mediesentralen	Geir Waage
Grasrotansvarlig	Adrian Nøttestad

Flere andre gjorde også en viktig jobb for organisasjonen

HOVEDSTRATEGI
Mobilisere Ap-velgere med veivalget mellom bedre skoler og trygg eldreomsorg fremfor Høyre og Frps skattekutt, samt demobilisere Høyrevelgere ved å utpeke Frp som hovedmotstander.

APs TOPPKANDIDATER
Rita Ottervik, Ole Kristian Lundereng, Aase Sætran, Geir Waage

RESULTAT (ENDRING SISTE VALG)
Ap: 43,9 % (+ 13,3 %)
H: 15,0 % (- 5,3 %)
Ap-ordfører

—–

Bakgrunn

Ved valget i 2003 endte 14 sammenhengende år med høyrestyre i Trondheim. Høyre hadde da utviklet seg fra et bredt folkeparti, med 40% oppslutning på det høyeste, til et renere ideologisk høyreparti. Det kom blant annet til uttrykk da det borgerlige flertallet besluttet å selge Trondheim Energiverk som hadde vært i kommunens eie i 100 år – en upopulær beslutning blant byens befolkning. Manglende vedlikehold gjorde tilstanden ved flere av byens skoler så dårlig at helsetilsynet var alvorlig bekymret. Høyre la også ned et kjent gammelt sykehjem, der eldre gråtende og mot sin vilje ble trillet ut av hjemmet sitt – direktesendt på NRK.

Arbeiderpartiet hadde skiftet ordførerkandidat. Tore Paulsen Værnes ble enstemmig vraket til fordel for Rita Ottervik. Hun fremsto som ung, stødig og ryddig, selv om hun ikke var noen umiddelbar velgermagnet. Ved valget i 2003 fikk Ap kun en liten fremgang, til 30,6% (+2,1%) mens Høyre mistet mer enn 13 prosentpoeng og endte på knappe 20,3%. Høyres 90-talls æra var over. Partiet som virkelig kapitaliserte på Høyres tilbakegang var SV, som oppnådde historiske 17,7%. Det ga et rødgrønt styre med Ottervik som ordfører og Knut Fagerbakke (SV) som varaordfører. Arbeiderpartiet brukte perioden 2003-2007 på å bli første storby med full barnehage-dekning, legge ned bomringen, innføre gratis trygghetsalarm for eldre og syke og stoppe privatiseringen av eldreomsorgen.

Mye av dette ble finansiert gjennom økt eiendomsskatt. Når valget i 2007 nærmet seg var derfor eiendomsskatten et blyhett tema. Høyre og Frp lå omtrent jevnt på enkelte av de lokale målingene. Høyre gikk til valg på å kutte i eiendomsskatten, mens Frp lovte å fjerne den helt.

Strategien

Arbeiderpartiets utfordring var å sørge for at hordene av velgere som hadde forlatt Høyre ved de siste to valgene ikke skulle finne veien tilbake til Høyre, men helst velge Ap. Den største bekymringen var at disse velgerne skulle bli motiverte av Høyres den gang populære løfter om lavere eiendomsskatt. Mange i Ap ønsket å derfor å forsøke å tie ihjel skattediskusjonen. Men vi tok i stedet en strategisk avgjørelse om å gjennomføre politisk aikido – ved å snu høyresiden styrke mot dem selv (for mer om politisk aikido, se eget kapittel under Strategier i hovedmenyen).

Vi tok en strategisk avgjørelse om å gjennomføre politisk aikido – ved å snu høyresiden styrke mot dem selv!

Strategien var altså ikke å få fokuset vekk fra Høyres populære løfte om lavere eiendomsskatt men heller løfte saken opp og frem – ved å redefinere problemstillingen. Vi ville omgjøre kommunevalget i 2007 til et veivalg mellom to alternativ: Bedre skoler og tryggere eldreomsorg med Ap, eller kutt i eiendomsskatten med Høyre/Frp. Vi stolte på at velgerne er fornuftige mennesker som forstår at man må ta et valg når man prioriterer. I et slikt veivalg ble også de andre partiene mer utydelige. For å optimalisere dette veivalget erklærte vi Frp som vår hovedmotstander – det ville synliggjøre de dramatiske konsekvensene av kuttene på en tydeligere måte fordi Frp ville fjerne all eiendomsskatten.

Strategien hadde tre fordeler. For det første snudde det Høyres og Frps viktigste valgkampsak mot dem – ved å kjempe for skattekutt måtte de også forsvare å bruke mindre på skolene og eldreomsorgen. For det andre bidro valget av Frp som hovedmotstander til å usynliggjøre og marginalisere Høyre. For det tredje demobiliserte det sentrumsorienterte høyrevelgere som ikke likte tanken på et sterkt Frp i ordførerstolen.

Strategien hadde det tilleggs-elementet at det løftet frem den faktisk viktigste skillelinjen i Trondheimspolitikken og stilte velgerne overfor et tydelig, ærlig valg. Vi holdt samtidig fast på å markedsføre noen få konkrete løfter; full sykehjem-dekning, ansette flere lærere, og bruke 1 million kroner hver eneste dag året rundt på oppussing av skolene.

Valgkampen

Da valgkampen startet organiserte endel høyrefolk sammen med enkelte andre en «pårørende-aksjon» som skulle løfte frem feil og mangler i eldreomsorgen. For mange av initiativtakerne bak aksjonen var dette et åpenbart forsøk på å svekke Arbeiderpartiet; problemer i eldreomsorgen skulle få velgerne til å forlate Ap, fordi Ap styrte kommunen og dermed var ansvarlig. Men alle som leste lokale målinger kunne se at Ap var det partiet som hadde høyest tillit blant velgerne på eldreomsorg. Og det er grunnleggende strategisk kunnskap at når en bestemt sak dominerer dagsorden så vil mange velgere stemme på partiet de har høyest tillit til i den konkrete saken (uavhengig av hvem som sitter med makten). Høyres hardkjør på eldreomsorg ga dermed Arbeiderpartiet en uvurderlig drahjelp i velgermobiliseringen.

For å maksimere effekten av Frp som hovedmotstander, og marginalisere Høyre, organiserte vi to ordførerdueller mellom Ap og Frp, en av dem sendt på NRK P1 lokalt. Tema var saker som passet godt inn i «veivalget» vi ønsket fokus på; skole og barnehage vs skattekutt; eldreomsorg vs skattekutt; ansvarlig økonomisk styring vs skattekutt. Den eneste debatten hvor vi stilte opp mot Høyre var en debatt som lokalavisa organiserte, der alle partienes toppkandidater deltok. Denne usynliggjøringen av Høyre bidro til å demobilisere deres velgere, samtidig som mer fokus ble satt på Frp.

Vi gjennomførte en kampanje med sterk budskapsdisiplin. Det var viktig for oss at valget ikke ble et typisk «ordfører-valg» – men heller en folkeavstemming om veivalget. Vi hadde derfor ikke primærfokus på ordførerkandidaten i materiell, annonser, plakater eller filmer, men fokuserte i stedet på å gjøre valget til en folkeavstemming mellom bedre skoler og tryggere eldreomsorg på den ene siden og kutt i eiendomsskatten på den andre. (Vi brukte ordførerkandidaten vår mest i profileringen av saken hvor hun hadde størst tillit og troverdighet: Eldreomsorgen.) Vi produserte «veivalget»-plakater som ble brukt på forsiden av alle brosjyrer, ute på stand og i postkasser, som helsides avisannonser i lokalavisene, som plakater på busser og bussholdeplasser og på kino. I tillegg ble budskapet ble sendt som radioreklame. I en tid før sosiale medier tok av som nyhetsformidler hadde «veivalget» dermed en stor dekningsflate – de siste fire ukene av valgkampen møtte man «veivalget» nesten over alt.

Et fabelaktig lag av frivillige gjorde en god jobb med grasrotkampanjen og den kommersielle kampanjen. Det var imponerende hvordan hele laget arbeidet hardt gjennom flere måneder, dro i samme retning og samlet seg om den tydelige strategien. Hver og en av de fortjener skryt og honnør – hver en av dem bidro til den historiske valgseieren.

SV, som lå an til å oppleve stor tilbakegang fra sitt historisk gode valg i 2003, ble mer og mer frustrerte. I desperasjon gjorde partiet to store taktiske blundere som hjalp Ap. SV-miljøvernministeren fra den rødgrønne regjeringen gikk ut på forsiden av Adresseavisen med advarselen «Ligg unna Ap!». Deretter gikk SVs varaordfører, bare noen dager før valget, ut i media og sådde tvil om SV ville fortsette det rødgrønne samarbeidet dersom Ap ble for store. Usikkerheten som SV spredte gjorde at velgere som ønsket et fortsatt rødgrønt styre i Trondheim opplevde at de måtte stemme Ap for å være på den sikre siden. På målinger kunne vi se at velgerne strømmet fra SV til Ap etter disse utspillene.

Det er heller ikke tvil om at vi fikk betydelig drahjelp fra Høyre. Dess lavere de sank på målingene, dess hardere kjørte de frem eldreomsorg og skattekutt – noe som bare styrket effekten av vår strategi ytterligere. Aps fremgang fortsatte helt frem til valgdagen. Valget endte med at Arbeiderpartiet gikk frem mer enn 13 prosentpoeng og endte på historiske 43,9%. Høyre gjorde et katastrofalt dårlig valg, med 15,0%. Frp fikk 14,7%, et godt resultat for den dyktige toppkandidaten deres, Kristian D Hauge. (Høyre måtte dermed bruke de neste årene i en dragkamp mot Frp om hvem som skulle være det ledende opposisjonspartiet.) Og SV mer enn halverte oppslutningen sin fra fire år tidligere, og endte på 8,2%. Sjelden har jeg opplevd en kampanje som ikke bare traff så godt på strategien, men som også var så disiplinert i implementeringen av den.

Trondheim Ap skapte i 2007 en vinnerkultur som dyrket resultater og allerede på valgvaken ønsket vi de fremmøtte velkomne til starten på valgkampen 2011. Vi ønsket ikke å slippe energien eller fokuset, men holde det oppe for en «evig kampanje». Arbeidet med å bygge en sterk, samlet strategidrevet kampanjeorganisasjon var dermed godt i gang – og varte helt til 2017. Det ga tre lokalvalg på rad i trønderhovedstaden der Ap leverte fabelaktige resultat.