Allerede den 3. februar holder Iowa nominasjonskampens første avstemming. Åtte dager senere går New Hampshire til stemmeurnene. Demokratene skal endelig velge hvem som skal møte Donald Trump ansikt til ansikt ved valget i november. Her er fremdriften, de viktige datoene og hvordan kandidatene ligger an – akkurat nå.

Fire av de fem mest spennende kandidatene satser på å vise styrke i de fire første statene; Iowa, New Hampshire, Nevada og South Carolina. Disse fire statene stemmer i løpet av februar. Biden, Sanders, Warren og Buttigieg vil forsøke å gjøre det så godt her at de kan gå inn i «Super Tuesday» den 3.mars med vind i seilene. Den dagen skal 14 stater stemme og hele 1.345 bundne delegater velges (se hele oversikten nederst på siden). Bloomberg kom sent på banen og satser i stedet tungt i senere stater, der han enn så lenge kan drive valgkamp uten mye konkurranse fra de andre. Den største utfordringen for alle fem er at mange velgere fortsatt tviler på at noen av dem kan slå Donald Trump i november.

Mens kandidatene kan få et oppmerksomhetsløft fra seier i de tre første statene, er South Carolina den første virkelige lakmustesten på kandidatenes valgbarhet. Dette er fordi velgermassen i denne sørstaten i større grad gjenspeiler sammensetningen nasjonalt. For eksempel har Iowa 91 prosent hvite velgere og bare 4 prosent svarte, mens South Carolina har 27 prosent svarte. Det er umulig for en demokrat å vinne staten uten bred støtte fra svarte velgere – slik det er umulig for en demokrat å vinne valget i november uten bred støtte fra denne velgergruppen. Dessuten er South Carolina den siste staten som stemmer før den avgjørende Super Tuesday. Seier her kan derfor gi vinneren et sterkt moment inn i kampen om de 1.345 delegatene som skal velges 3. mars.

JOE BIDEN

Joe Biden (77) var visepresident under Barack Obama. Han er moderat, og vil videreføre mye av sentrum-venstre-politikken som Obama og Clinton begge stod for. Han har vært en sterk forsvarer av helsereformen Obama innførte. Han løfter fortsatt frem helse som sin topp-prioritet, og sier gode helsetjenester for alle er personlig for ham; Biden mistet kona og en datter i en bilulykke i 1972, og sønnen Beau døde av hjernekreft i 2015. 

Bidens største styrke er at mange demokratiske velgere mener han er den av kandidatene som vil ha størst sjanse til å slå Donald Trump. Bidens står usedvanlig sterkt blant svarte velgere, som det er mange av i Nevada og South Carolina. I en fersk Washington Post/Ipsos-måling ligger Biden hele 28 prosentpoeng foran nærmeste konkurrent, Bernie Sanders, i denne avgjørende velgergruppen. Samtidig har Biden sterk appell også blant mange hvite arbeider- og middelklassevelgere.

Biden satser på å gjøre det bra i Iowa, New Hampshire og Nevada, og deretter utklasse konkurrentene i South Carolina. Slik ønsker han å skape momentet han trenger for å dominere under Super Tuesday. Januar-målingene viser at Biden og Sanders ligger ganske jevnt i Iowa og New Hamsphire, men at han har mer enn tjue prosentpoengs ledelse i South Carolina. Han ligger dermed godt an til å kunne lykkes med strategien sin.

BERNIE SANDERS

Senator Bernie Sanders (78) fra Vermont kaller seg selv sosialist og referer ofte til den sosialdemokratiske modellen fra Skandinavia. Han er den eneste rene venstre-populistiske kandidaten som har en reell sjanse til å vinne nominasjonen. Under kampen mot Hillary Clinton i 2016 skapte han en sterk nasjonal base på venstresiden som fortsatt utgjør kjernen av kampanjen hans. Sanders har også de siste fire årene knyttet til seg flere andre markante talspersoner på venstresiden, som stjerneskuddet Alexandria Ocasio-Cortez. 

Sanders satser på å vinne i Iowa og New Hampshire. Håpet er at det kan løfte ham frem som det eneste reelle alternativ til Biden – slik at venstre-side-velgerne da vil flokke til ham. I tillegg vil han forsøke å vinne i Nevada. Der må han konkurrere med Biden om svarte velgere, en lakmustest på om han har appell blant denne viktige velgergruppen. Om Sanders vinner alle de tre første statene vil han stå svært sterkt på Super Tuesday, selv om han skulle tape mot Biden i South Carolina. På januarmålingene har han så langt en knapp førsteplass i Iowa og New Hampshire, og han ligger bare tre prosentpoeng bak Biden i Nevada. 

ELIZABETH WARREN

Senator Elizabeth Warren (70) fra Massachusetts går til valg på «store strukturelle endringer» i det amerikanske samfunnet. Hun har lansert flere politiske initiativ som ansees som radikale i USA. Hun vil blant annet innføre formueskatt for de rikeste, ettergi studielån, gjøre høyere utdanning gratis for folk flest, og ta opp kampen mot maken til de store teknologiselskapene. Samtidig som hun har flere venstre-populistiske saker høyt på dagsorden har hun også gjort forsøk på å tiltrekke seg mer moderate velgere.

Ett av argumentene som brukes mest for Warren er at hun vant en tøff valgkamp mot en populær, moderat Republikaner – noe tilhengerne hennes mener beviser at hun kan slå Donald Trump. «She knows how to fight, and she knows how to win,” er omkvedet. Målinger viser imidlertid at hun ikke er blant kandidatene som scorer høyest satt opp mot Trump. Som østkyst-kandidat fra Massachusetts trenger Warren å vise at hun kan gjøre det godt også i sørstater og i Midtvesten.  

Hun har en profesjonell og god grasrotorganisasjon som vokser dag for dag. I Iowa ligger hun nå bak Sanders, Biden og Buttigieg. I New Hampshire ligger hun bak Sanders og Buttigieg. Men i begge de to første statene er det bare knappe fem prosentpoeng som skiller henne fra å ta ledelsen, så hun har fremdeles mulighet til å gjøre det svært bra. Det er heller ikke bare prosent-resultatet som er viktig. Warren har lagt en strategi for å kapre flest mulig delegater fra enkeltvalgkretser også der hun ikke kommer på førsteplass.

 

PETE BUTTIGIEG

Om noen for et par år siden hadde sagt at en tidligere borgermester helt uten erfaring fra nasjonal politikk, som er gift med en annen mann, skulle kjempe helt i teten om den demokratiske president-nominasjonen, ville de fleste ha sett rart på deg. Men ut fra intet kom akkurat denne kandidaten – Pete Buttigieg, tidligere borgermester i South Bend, Indiana. 

Buttigieg er progressiv men moderat. Han står altså med ett bein på venstresiden og ett bein i sentrum av amerikansk politikk. For eksempel vil han gi folk flere helserettigheter innenfor dagens system, og han vil utvide høyesterett for å unngå et permanent konservativt flertall der i overskuelig fremtid. Hans fremste salgsargument er imidlertid han selv – 37 år gamle Buttigieg ønsker et generasjonsskifte i politikken. Det skiller han åpenbart fra resten av toppfeltet som alle er i 70-årene.

Han fikk et skikkelig oppsving da de fleste velgerne først fikk øye på ham i desember i fjor, og raste da forbi de andre kandidatene på målingene i flere tidlige stater. Han har også vært en formidabel pengeinnsamler. Men som de fleste stormforelskelser gikk det fort over. Han ligger nå på en tredjeplass i Iowa og på fjerdeplass i New Hampshire, Nevada og South Carolina – i de siste to ligger han lavt. Det gjenstår å se om han han evner å holde krigskassen fylt og bryte gjennom i sørstatene og Midtvesten. Uansett har Pete Buttigieg brukt kampanjen til å bygge seg en nasjonal plattform få kunne drømt om for bare noen år siden.

MIKE BLOOMBERG

Mike Bloomberg (77) er gründeren som bygde et forretningsimperium og ble milliardær, før han bestemte seg for å bli politiker. I 2001 vant han borgermestervalget i New York, som Republikaner, men skiftet senere parti. Han har markedsført seg som forkjemper for en mer offensiv klimapolitikk og for strengere regler for kjøp av våpen i USA. Bloomberg er en moderat kandidat, og vil ta opp kampen om de moderate republikanske stemmene. Siden både han og Trump har vanket i de samme kretsene i hjembyen New York, kjenner han presidenten godt. Hans tilhengere mener dette gir han en fordel i kampen mot Trump.

Fordi han kom sent inn i nominasjonskampen avviker strategien hans fra det øvrige feltet. Han overser de første fire statene og konsentrerer seg kun om stater som skal stemme på Super Tuesday og senere i nominasjonskampen. Der kan han enn så lenge drive valgkamp nesten uten konkurranse. Håpet er at dette skal befeste ham som en solid utfordrer før de andre kandidatene tar opp kampen mot ham i disse statene. Bloombergs største styrke er hans private milliarder. En formue han allerede har begynt å bruke til å finansiere en enorm offensiv kommersiell kampanje. Han har oversvømt flere av statene han satser på med en tidebølge av TV- og radio-reklamer.

Bloomberg er en «dark horse» som fortsatt ligger lavt på de nasjonale målingene. Men den banebrytende strategien hans, og viljen han har vist til å finansiere iverksettelsen av den, gjør det verdt å holde øye med han.

ANDRE KANDIDATER

Det er flere andre kandidater som gjør det bra på målingene i enkeltstater, og som kan bryte gjennom dersom noe spesielt skulle skje de neste åtte ukene. Blant dem er Amy Klobuchar, Tom Steyer og Andrew Yang spesielt verdt å holde øye med. Men ingen av dem ligger i dag høyt i noen av de fire første statene, med unntak av Steyer som akkurat nå gjør det relativt godt på målingene i Nevada og South Carolina.

DATOENE FOR HELE NOMINASJONEN

Her er datoene for hele den demokratiske nominasjonsprosessen: