Snu skuta

Trondheim, 1999

År 1999
Valg Trondheim
Valgkampleder Trond Giske
Valgkampsekretær Rune Olsø
Organisasjon Stig Klomsten

Flere andre gjorde også en viktig jobb for organisasjonen

HOVEDSTRATEGI
Reetablere Arbeiderpartiet som et reelt og styringsdyktig alternativ i Trondheim, og posisjonere partiet for fremtidig seier.
Svekke Høyres posisjon i Trondheim.

APs TOPPKANDIDATER
Tore Paulsen Værnes, Rita Ottervik, Rune Olsø, Anne Sophie Hunstad

RESULTAT (ENDRING SISTE VALG)
Ap: 28,5 % (+ 4,0 %)
H: 33,4 % (- 6,9 %)
Høyre-ordfører: Anne Kathrine Slungård

—–

Bakgrunn

Høyre hadde i 1999 styrt Trondheim i ti år. Ved det siste lokalvalget i 1995 hadde Høyre kapret 40% av velgerne, mens Arbeiderpartiet bare karret til seg 24,5%. Målinger viste at mange velgere ikke så på Ap som et reelt styringsalternativ, blant annet fordi Ap ikke fremsto som et samlet lag og fordi partiet ble forbundet utelukkende med kritikk av Høyre – man maktet ikke å formidle sine egne visjoner og sin egen politikk på en attraktiv måte for velgerne. Etter økonomiske blundere på 1980-tallet var det også svært mange velgere (og mange i pressen) som fryktet at Ap i Trondheim ikke hadde evnen og viljen til å styre på en økonomisk ansvarlig måte.

Strategien

Det viktigste grepet for Ap var to viktige erkjennelser. Den første erkjennelsen var at det ikke var Høyre som vant valg i Trondheim, det var Ap som tapte dem. Sagt på en annen måte; i Ap måtte vi se oss selv i speilet, samle laget vårt og forandre måten vi drev og formidlet politikken vår på. Den andre erkjennelsen var at før Ap kunne vinne valg igjen i Trondheim, måtte vi bygge troverdighet som styringsalternativ og nå gjennom til velgerne med våre visjoner for byen, med entusiasme og handlekraft. Det var åpenbart at en slik snuoperasjon ville ta mer enn noen år.

Foran valget i 1999 valgte vi derfor en langsiktig strategi for å (a) bygge Aps troverdighet og styrke, og (b) over tid demobilisere Høyres potensielle velgerbase gjennom å sakte men sikkert tære på deres image som moderate og folkelige.

Valgkampen

Som ordførerkandidat nominerte et samlet Ap den gamle traveren Tore Paulsen Værnes og håpet var at han ville utstråle karisma og skape entusiasme hos velgerne. Selv om det etterhvert ble tydelig at Værnes ikke maktet denne oppgaven, klarte man allikevel å bygge et sterkt lag foran valget. Det skjedde ikke minst takket være den entusiastiske og resultatorienterte valgkamplederen Trond Giske, organisasjonsgeneralen Stig Klomsten, den dyktige AUF-lederen Geir Waage og flere andre svært dyktige medarbeidere. Jeg var som valgkampsekretær for Trondheim Ap heldig nok til å få jobbe sammen med dette nye teamet.

Vi etablerte en medie-sentral som opererte 24 timer i døgnet, slik at vi raskt kunne svare opp og offensivt møte medieutspill i aviser og på radio. Den viktigste jobben til mediesentralen var å kvele, dempe eller svare opp stygge oppslag før de havnet på trykk. Valgkampledelsen samlet et lag av dyktige folk rundt seg; alt fra grafikere som jobbet med løpesedler og plakater til dyktige operatører som jobbet med utspillsplaner. Dette laget ble starten på det som skulle bli et langvarig arbeid med å profesjonalisere Trondheim Arbeiderpartis valgkamporganisasjon – et arbeid som skulle vare helt til og med valget i 2015.

Vi kom frem til at vi trengte et tydelig og konkret budskap: Fem enkle løfter som folk kunne forholde seg til. Løftene fikk plass på et lite visittkort, som ble trykket i enorme opplag og brukt overalt; på stand, i postkasser, delt ut på sykehjem, arbeidsplasser og utenfor barnehager. Disse fem konkrete løftene – å pusse opp skolene, bli første storby med full barnehage-dekning, fjerne den dyre hall- og baneleien for idrettslagene og innføre gratis trygghetsalarm for eldre og syke – var budskapet som bandt hele kampanjen sammen. De fem enkle løftene var både en enkel og forståelig beskrivelse av Aps visjoner for byen, og en klar skillelinje til høyresiden (flere av løftene var saker høyresiden hadde stemt imot).

Dette er kjernen av enhver vellykket kampanjestrategi – evnen til å kunne koke ned hovedsakene sine til noen få tydelige setninger. Og å gjøre det på en måte som formidler verdiene du kjemper for. Vi måtte gjennom en grundig fundamentering av hovedløftene i organisasjonen, slik at alle fikk en felles forståelse av at dette faktisk er hovedprioriteringene. For oss som et stort parti med mange aktive – alle med sine egne saker de brenner for – var dette en krevende øvelse. Deretter måtte alle kandidater, kampanjemedarbeidere og frivillige trenes til å gjenta, gjenta og gjenta hovedløftene – i absolutt alle sammenhenger. Det kreves en solid dose disiplin for å ikke la seg føre med av andre saker som dukker opp, eller av muligheten til å få et oppslag i mediene. Men mitt budskapsmantra var og er dette: Det er bedre med ti oppslag som handler om hovedbudskapet ditt, enn femti oppslag som handler om femti ulike saker. Og mine tre hovedregler for kommunikasjon er: Gjenta hovedbudskapet. Gjenta hovedbudskapet. Gjenta hovedbudskapet.

Mitt budskaps-mantra:
Det er bedre med ti oppslag som handler om hovedbudskapet ditt, enn femti oppslag som handler om femti ulike saker.
Mine tre budskapsregler:
1. Gjenta hovedbudskapet. 2. Gjenta hovedbudskapet. 3. Gjenta hovedbudskapet.

Løftene var også klare prioriteringer, som beviste at Ap hadde viljen og evnen til å fokusere ressursene på noen få konkrete løft. Fordi mange velgere fremdeles var skeptiske til Aps evne til økonomistyring utarbeidet vi et budsjett og en omfattende økonomiplan som viste hvordan vi helt konkret ville innfri løftene dersom vi fikk makten, som ble delt ut til og gjennomgått med pressen. Ved å legge frem et budsjettalternativ ble det klart at våre fem løfter kunne gjennomføres innenfor ansvarlige økonomiske rammer. Dette bygget Aps troverdighet som styringsalternativ.

Indre ro var selvsagt avgjørende for at Arbeiderpartiet skulle kunne styrke imaget som styringsdyktig. Den tidligere ordførerkandidaten Odd Asmussen tapte nominasjonskampen, men lot være å lage bråk i mediene og forble trofast til partiet. Det var et viktig signal til de delene av partiet som hadde kjempet imot den relativt unge gruppen mennesker som nå ledet Trondheim Ap. Hans opptreden bidro til at partiet la vekk indre stridigheter og samlet seg i stedet om ytre fiender. Asmussen fortjener stor honnør for jobben han gjorde og for måten han opptrådte på under valgkampen i 1999.

Høyresiden hadde gjennom 1990-tallet kapret mange sentrumsorienterte, moderate velgere. For å demobilisere disse gikk vi sammen med fagbevegelsen om en egen kampanje rettet inn mot å spre informasjon om upopulære kutt og innstramminger som høyresiden hadde gjennomført. LO-forbundene gjorde en fabelaktig jobb med å spre slik fakta-informasjon til store deler av byens befolkning. Aps hovedslagord i 1999 gjenspeilte behovet for å rette opp i disse kuttene: «Trondheim kan bli bedre!»

Trondheim Arbeiderparti utviklet en egen bydelsvalgkamp, med egne bydelsbrosjyrer for alle delene av byen med egne løfter for tiltak som skulle gjennomføres for å gjøre lokalmiljøet bedre – som flere gatelys, oppussing av den lokale skolen, nye turstier i bydelen, og så videre. De fem løftene fikk en fremhevet plassering. De lokale kandidatene ble også presentert i bydelsløpesedlene, som ble trykket opp og distribuert til alle husstandene, samt spredt på stands, husbesøk og organisasjonsbesøk i bydelene. I dag har dette blitt et relativt vanlig virkemiddel fra flere parti, men på 1990-tallet var det nyskapende i en norsk kommunevalgkamp.

Valgkampen endte med at Arbeiderpartiet gikk frem fire prosentpoeng, mens Høyre gikk tilbake med syv prosentpoeng, noe som minsket gapet mellom Ap og Høyre fra 15,5% i 1995 til 5% i 1999. Høyre erobret allikevel flertallet og Ap måtte jobbe videre i tråd med den langsiktige strategien. Valget i 1999 ble den virkelige starten på Aps gjenerobring av Trønderhovedstaden fire år senere – da Ap igjen inntok ordførerkontoret etter tolv år i utlendighet. Det kanskje viktigste med Aps valgkamp i 1999 var at man gjenerobret velgernes tillit som et reelt og ansvarlig styringsalternativ.

 Et annet viktig resultat av kampanjen var at organisasjonen i Trondheim Arbeiderparti startet med å arbeide strategisk og langsiktig. Man la vekk indre stridigheter som i lang tid hadde hjemsøkt partiet og samlet seg i stedet om ytre fiender. I tillegg innførte man gjennom strategien om noen få enkle løfter en sterk budskapsdisiplin og et klart formål. Alt dette avgjørende elementer for å bygge en vinnerorganisasjon. Dette ble grunnlaget for kampanjene som ga valgseire i 2003, 2007, 2011 og 2015.

KONTAKT
valgvinner.no

Alle henvendelser behandles konfidensielt