Donald Trump vant presidentvalget i 2016 ved å mobilisere republikanske kjernevelgere, mens Hillary Clinton ikke evnet få moderate velgere til stemmeurnene. Det kan bli tungt for Trump å gjenta suksessformelen i 2020 – om ikke Demokratene roter det til for seg selv igjen. Men Trump ligger allikevel godt an… Kan 2020 bli tidenes presidentvalgkamp?
Amerikanske og utenlandske medier har de siste ukene druknet i Kongressens anklager mot president Trump, som skal ha misbrukt makten sin for å få fremmede makter til å etterforske politiske motstandere og deres familiemedlemmer. Samtidig har det vært valg flere steder i USA. Resultatene derfra viser at Trump er i trøbbel i de republikanske sørstatene.
I Virginia vant demokratene flertallet over delstatsforsamlingen for første gang på en generasjon. I Kentucky kastet velgerne den republikanske guvernøren som stilte til gjenvalg, til tross for at Trump selv hadde drevet aktiv valgkamp for ham. I Louisiana holdt Trump to store folkemøter for republikanernes guvernørkandidat i valgkampinnspurten. Men det var ikke nok og demokratene erobret guvernørboligen. Dette er stater Republikanerne har dominert lenge.
Alle de større bakgrunns-målingene høsten 2019 viser det samme bildet. Demokratenes utfordringer er først og fremst:
- Å stanse avskallingen blant menn (dvs. både hvite menn og menn i de største minoritetsgruppene)
- Å holde på moderate republikanske velgere som støttet demokratene ved valgene i 2018 og 2019.
- Klare å stanse Trumps forsøk på å lokke hvite kvinnelige velgere tilbake til Republikanerne.
- Lykkes med å tiltrekke seg flere av anti-Trump velgere som i dag stemmer på et annet enn de to store partiene (en overraskende stor gruppe velgere)
Målingene viser også at de demokratiske kandidatene som så langt ligger best an i nominasjonskampen, alle slår Trump i de fleste svingstatene som Hillary Clinton tapte i 2016. Den som scorer best her er Joe Biden, som virker mest tiltrekkende både på mange hvite og afroamerikanske velgere. Dette kan selvsagt endre seg når den negative kampanjen starter for fullt.
«Tredje-parti»-velgerne, de sier de vil stemme på et annet parti enn de to største, utgjør nå nesten 8% av velgerne. Det kan bli helt avgjørende for Demokratene hvorvidt de klarer å tiltrekke seg endel av disse velgerne, spesielt i svingstatene. Hoveddelen av denne gruppen er anti Trump. Derfor er dette også den gruppen som i 2016 ble utsatt for sterkest påvirkning fra både Republikanerne og eksterne påvirkere som Russland. De gjorde det de kunne for å holde disse velgerne unna Demokratene. Alt tyder på at det samme kommer til å skje igjen i 2020. Republikanernes taktikk vil være brutale personangrep, mistenkeliggjøring og latterliggjøring av Demokratenes presidentkandidat. Det er derfor viktigere enn noen gang at Demokratene velger en kandidat som klarer å stå gjennom denne stormen uten å miste for mye troverdighet blant disse velgerne.
Trumps utfordring ligger spesielt hos kvinnelige velgere. Her har særlig Joe Biden og Elizabeth Warren et stort forsprang på Trump. Vi snakker her om historiske tall i amerikansk politikk; en del av en kvinnebølge som kan omforme det politiske landskapet i USA. Mens et flertall av de hvite kvinnene fra arbeiderklassen stemte på Trump i 2016, brøt de med Republikanerne ved valgene i 2018 og 2019. Kvinner utgjør et flertall blant den hvite arbeiderklassen, og når de nå forlater Trump betyr det også slutten på hans grep om denne gruppen. (Til tross for at Trump fortsatt har støtte fra 2/3 av hvite arbeiderklasse-menn.) For Demokratene er det derfor ekstremt kritisk å klare å stanse Trumps forsøk på å lokke hvite kvinnelige velgere tilbake til Republikanerne.
Demokratene bruker den pågående riksrettssaken for å utvide og tiltrekke seg anti-Trump-basen. Siden prosessen startet har antallet velgere som sier at de er fornøyde med jobben han gjør sunket til 38% mens 58% er misfornøyde. Blant kvinner er bare 30% fornøyd, mens hele 66% er misfornøyd. Det er skarpe skillelinjer mellom partiene, men det er verdt å legge merke til at hele 64% av uavhengige velgere er misfornøyde med Trump, og at bare 44% av hvite kvinner er fornøyde.
Målingene viser altså at Trump starter 2020-valgkampen som underdogen. Men det gjorde han også i 2016. Da maktet han å komme bakfra og – ved hjelp av en ekstremt negativ kampanje – demobilisere nok Demokratiske velgere til å komme seirende ut i mange av svingstatene. Og Trumps strategi inn mot neste års presidentvalg er nettopp å gjenta suksessoppskriften fra 2016: En kraftig mobilisering av de republikanske kjernevelgerne, kombinert med forsøk på å demobilisere moderate velgere ved hjelp av kraftige angrep på demokratene. Trumps kampanje har brukt de siste tre årene på å bygge en formidabel database med mobiltelefon-nummer til republikanske velgere – og planlegger å bruke gode gammeldagse SMS-er for å følge dem opp og få dem til stemmeurnene. Parallelt planlegger Republikanerne en negativ valgkamp siktet inn på å demobilisere demokratiske og uavhengige velgere.
Akkurat nå har den pågående riksrettsaken gjort et innhogg i Trumps popularitet, særlig blant hvite kvinner. Men saken kan også ha en farlig nedside for demokratene – velgerne kan gå lei av prosessen dersom den drar ut. Da Republikanerne gikk etter Clinton på slutten av 1990-tallet, så presidenten ut til å være politisk død da prosessen startet. Men den gang opplevde velgerne riksrettssaken som et ensidig partipolitisk spill fra republikanerne og da det hele var over hadde Clinton gjenerobret populariteten sin.
Republikanerne bruker nå samme strategi, og forsøker å fremstille riksrettssaken som ingenting mer enn et skittent partipolitisk spill. Bare i løpet av de første to ukene av november kjørte Trump-kampanjen mer enn 10.000 Facebook-reklamer der riksrettsaken ble beskrevet som en bløff, noe som førte til at republikanske kjernevelgere ga millioner til kampanjen on-line. Faktisk har Trump utklasset Demokratene på fundraising nettopp nå under riksrettsaken. Den videre håndteringen i Kongressen er et sjansespill for Demokratene.
Alt dette vet selvsagt de demokratiske lederne godt. Nå må partiet slutte opp om en kandidat som evner å stå imot Trumps strategi. De fleste trodde Hillary skulle klare jobben i 2016. Hun startet også med gode målinger, men alle husker hvordan det endte. Om Demokratene ikke matcher Trumps høyre-populisme med en effektiv venstre-populisme kan «the Donald» fortsatt dra i land seieren. 2020 kan bli tidenes presidentvalgkamp.
Les mer om hvordan Trump ble en av USAs dyktigste høyrepopulister her:
https://valgvinner.no/strategi/bruk-kraften-i-populismen/