Økonomisk utrygghet var viktigere for folk flest i USA da de gikk til stemmeurnene, enn presidentens krisehåndtering. Biden bommet dermed med budskapet sitt, mens Trump traff blink – en viktig lærdom for andre som går til valg i korona-tiden.
Joe Biden er innsatt som ny president i USA, og verden puster ut etter fire turbulente og uforutsigbare år. Men i jubelen er det en ting mange ser ut til å glemme: På tross av at Trumps upopularitet økte gjennom de fire årene han satt som president, og på tross av at han gang på gang bommet i sin håndtering av korona-viruset, gjorde han faktisk et relativt godt valg.
I flere av svingstatene som vippet resultatet i Biden sin favør, vant demokraten med svært knapp margin:
- I Wisconsin fikk Biden 1.630.866 stemmer, Trump fikk 1.610.184 – eller 49,6 prosent mot 48,9 prosent. En forskjell på bare 0,7 prosent – det er jevnt.
- I Georgia fikk Biden 2.473.633 stemmer, Trump fikk 2.461.854 – eller 49,5 prosent mot 49,3 prosent. En forskjell på bare 0,2 prosent – utrolig jevnt.
- I Arizona fikk Biden 1.672.143 stemmer, Trump fikk 1.661.686 – eller 49,4 prosent mot 49,1 prosent. En forskjell på bare 0,3 prosent – igjen utrolig jevnt.
I de aller fleste svingstater gjorde Trump det langt bedre enn det de fleste eksperter og meningsmålere hadde forutsett. Hvordan kunne valget bli så jevnt?
Fra mars, da korona-viruset slo ned som en bombe i det politiske landskapet, ble det klart at 2020-valget kom til å bli helt annerledes enn man hadde sett for seg. Fra april satset Biden-kampanjen alt på en sak: Bekjempelsen av Covid. Biden forsøkte å gjøre valget om til en slags folkeavstemming om hvordan Trump hadde håndtert korona-viruset.
Trump: «Økonomi» – Biden: «Korona-håndteringen»
Trump på sin side satset alt på å snakke om økonomien. Mens Biden messet om korona-håndteringen, messet Trump derfor om å skape økonomisk vekst, om å skape jobber og om dem som slet økonomisk. Han snakket direkte til de som hadde mistet jobben, de som sliter med å betale regningene, de som er bekymret for inntekten og levebrødet sitt.
I tallene fra exit-polls og post-valg-målinger ser vi en tydelig konklusjon: Langt flere velgere var opptatt av økonomien, enn av korona-håndteringen. Mens landet var i krise, var amerikanere flest mer bekymret for inntekten sin og for å få betalt regningene sine, enn for å bli syke. Dette ga seg direkte utslag ved stemmeurnene – og ga Trump et langt bedre resultat enn de fleste eksperter hadde trodd.
Andelen fargede velgere og utdanningsnivå er fremdeles hoved-indikatorer på om velgerne stemmer rødt eller blått, men valgkretsens økonomiske helsetilstand ble i 2020 – for første gang på lenge – en like viktig indikator.
De delene av USA som de siste fire årene under Trump har opplevd økonomisk vekst og vekst i antall arbeidsplasser, stemte i større grad på Joe Biden. Samtidig gjorde Trump det best i de delene av landet som har slitt mest økonomisk, der folk var mest bekymret for økonomien. Og i korona-året 2020 var det mange!
En massiv endring i velgermassen
Donald Trump gjorde det altså godt blant velgere som oppga økonomi som sin viktigste sak (viktigere enn korona) og han vant (oppsiktsvekkende) i de geografiske områdene som har slitt mest økonomisk i hans president-periode.
Den massive endringen blant velgerne har vært voldsom. I 2000 kapret Bush 2.417 valgkretser som utgjorde 45 prosent av økonomien, mens Gore vant 666 valgkretser som utgjorde 55 prosent av økonomien – altså en ganske jevn fordeling. I 2020 vant Biden 490 valgkretser som utgjør 70 prosent av økonomien, mens Trump vant 2.534 valgkretser som representerer 30 prosent av økonomien – altså er svært skjev fordeling. Denne endringen stemmer godt med det jeg tidligere har beskrevet som den nye store politiske skillelinjen i vestlig politikk: Kampen mellom Nær-velgerne og Global-velgerne.
Tidligere var det vært slik at de som har fått det bedre under en president, i større grad har stemt på kontinuitet, mens de som har fått det verre i større grad har stemt for et skifte. «Are you better off than you were four years ago?» spurte ofte presidentkandidatene. I 2020 ble dette snudd helt på hodet – ikke minst fordi Trump brukte enhver mulighet til å snakke om hvor viktig det var å få økonomisk vekst og trygge jobber, mens Biden snakket mest om korona-håndteringen.
En viktig lærdom
Konklusjonen er altså at Biden bommet med det ensidige fokuset på hvordan presidenten hadde håndtert korona-krisen. Han skulle i langt større grad ha snakket om behovet for økonomisk vekst, trygge jobber og trygghet for inntekt. Dette forklarer hvorfor Trump – til alles forbauselse – vant steder som Osceola og Miami-Dade i Florida, som de fleste forventet skulle gå til demokratene. Steder som sliter med høy arbeidsledighet og der mange føler på utrygghet for inntekt og økonomi. Det var det som gjorde valget jevnere enn de fleste eksperter hadde forutsett.
Dette bør være en viktig lærdom for andre sentrum-venstre-parti som går til valg i disse usikre korona-tidene.