DEN SOM ELSKER LANDET SITT SPLITTER DET IKKE

År	2016
Valg	Presidentvalg, Østerrike
Kandidat	Alexander Van der Bellen, uavhengig

HOVEDSTRATEGI
Van der Bellen møtte en klassisk nasjonalistisk ytre-høyre motstander med sin egne populistiske nasjonalisme. Slagordet hans oppsummerte strategien: “Den som elsker landet sitt, splitter det ikke.”

RESULTAT
Alexander Van der Bellen: 53,8 %
Norbert Hofer: 46,2 %
President: Alexander Van der Bellen (uavh.)

—–

Bakgrunn

I 2008 danner det sosialdemokratiske partiet (SPÖ) og det moderate høyrepartiet (ÖVP) i Østerrike sin første koalisjonsregjering sammen, med sosialdemokraten Werner Faymann som kansler. Etter valget i 2013 får koalisjonen fornyet mandat av velgerne. Men lenger sør i verden skjer det ting som skal få store konsekvenser både for europeisk og østerisk politikk. Stadig flere flyktninger fra Midtøsten, Afrika, Balkan og andre deler av verden krysser grensene til Europa. I 2013 kommer i det hundre tusen flyktninger, i 2014 nesten tre hundre tusen flyktninger og i 2015 nesten åtte hundre tusen flyktninger til de europeiske landene.

Kansler Faymann ligger til å begynne med på samme linje som Angela Merkel i Tyskland, og ønsker flyktningene velkommen. Tidlig nekter han å sette en øvre grense for hvor mange flyktninger Østerrike skal ta imot. Store velgergrupper reagerer spontant og kraftfullt mot det de oppfatter som Faymanns «åpne grenser»-politikk. Etter at misnøyen vokser seg sterk nok til å rokke selve grunnvollene til det etablerte politiske systemet på meningsmålinger og i den offentlige debatten, tvinges Faymann til å snu i spørsmålet. Men snuoperasjonen er for lite, for sent – langt ifra nok til å dempe den voksende misnøyen i befolkningen. En rekke velgere som tidligere har tilhørt sentrum og venstresiden eller som har sittet på gjerdet strømmer til det østeriske Frihetspartiet (FPÖ) og deres toppkandidat Norbert Hofer. Hofer og hans parti dobler oppslutningen i de regionale valgene i 2015. Frihetspartiet får 30,4 prosent og blir det nest største partiet, mens Faymanns skadeskutte sosialdemokrater sitter igjen med fattige 18,4 prosent.

I første runde av presidenvalget i april 2016 får sosialdemokratenes kandidat bare 11,3 prosent, og regjeringspartneren ÖVPs kandidat bare 11,1 prosent av stemmene. Begge de to partiene, som siden andre verdenskrig har dominert østerisk politikk, ryker nå ut av kampen om presidentvervet. De er satt ettertrykkelig på sidelinjen. Selv sammenlagt har de to fått færre stemmer enn Frihetspartiets Hofer. Det fører til opprør internt i det sosialdemokratiske partiet, og Faymann trekker seg som kansler.

I 2016 er det presidentvalg, og første valgrunde sender sjokkbølger gjennom Østerrikes politiske landskap. De to kandidatene som står igjen etter første valgrunde i presidentvalget er den sentrumsorienterte, uavhengige kandidaten Alexander Van der Bellen og ytre-høyre kandidaten Norbert Hofer fra Frihetspartiet. Hofer får 35,1 prosent i første valgrunde. Han ligger godt an, har et voldsomt momentum og leder på alle målinger. Folket har nettopp gjort opprør mot elitene og strømmet mot Hofers nasjonalistiske budskap.

Frihetspartiet er et parti på ytre høyre fløy som har kjernen av sine velgere i nedre del av middelklassen og i arbeiderklassen. 45 år gamle Hofers høyre-populistiske budskap til østerrikerne er at Islam og globalisering truer landets fremtid. Han er også svært tydelig i sitt syn på at islamske Tyrkia ikke må få bli medlem av EU. Hofer har en personlig stil som passer som hånd i hanske for å mobilisere kjernevelgerne på ytre høyre. Han liker å legge ut bilder av seg selv og familien på skytebaner, og han bærer rundt på en Glock 9mm pistol når han er på valgkampturne. Han sier at pistolen er en «naturlig konsekvens» av innvandring, og at han forstår hvorfor stadig flere i Østerrike bevæpner seg «gitt dagens usikkerhet».

73 år gamle Alexander Van der Bellen, stiller som en partiuavhengig kandidat. Han er progressiv og venstre-orientert, med fortid fra både sosialdemokratene og de grønne. Han vil øke skattene for de rikeste og minske gape mellom de som har minst og de som har mest. Hvordan skal Van der Bellen, som oppnådde knappe 21,3 prosent i første valgrunde, møte denne populistiske nasjonalismen?

Strategien

Van der Bellens strategi er like genial som den er enkel. Midt i en populistisk-nasjonalistisk stemningsbølge i folket vil han møte Hofers nasjonalistiske budskap med sitt eget nasjonalistiske budskap. Han vil gjøre det offensivt, påberope seg å elske Østerrike mer enn Hofer gjør, og fremstille Hofer som en som faktisk svikter landet sitt.

Van der Bellens valgkampslagord, som også oppsummerer strategien hans på en utmerket måte, er: «Den som elsker landet sitt splitter det ikke!»

Valgkampen

Ved første øyekast kan det virke som om Van der Bellen er Hofers rake motsetning. Men de deler ett viktig kjennetegn: Ingen av dem har det siste tiåret representert den etablerte politiske eliten – de oppfattes begge som outsidere. Og de våger begge å bruke populistisk virkemidler for å vinne. Det gir dem store fortrinn blant velgere som er lei av den etablerte politiske eliten. Både Hofer og Van der Bellen bygger også sine valgkamper på nasjonalisme. Mens Hofer driver en valgkamp bygd på nasjonal frykt, spesielt frykt for innvandring og muslimsk kultur, driver Van der Bellen en valgkamp bygd på nasjonal stolthet og nasjonalt samhold.

Gjennom valgkampen klarer Van der Bellen å dra et skille mellom Hofers ytre høyre-nasjonalisme og Østerrikes tradisjoner og patriotisme. Han forener viktigheten av internasjonalt samarbeid med kjærlighet til hjemlandet. Van der Bellens valgplakater, filmer og materiell har en sterk nasjonalistisk billedbruk, med bilder av ham foran de naturskjønne alpene, og slagord som «For vårt elskede Østerrike». Van der Bellen bruker Instagram og andre sosiale medier aktivt for å nå de yngre generasjonene, og lykkes overveldende godt med det.

Van der Bellen snakker ustanselig om hvor høyt han elsker Østerrike og hvorfor ingen som virkelig elsker landet sitt vil bidra til å splitte det. Han bruker kjærligheten til nasjonen som brekkstang mot Hofer. Van der Bellen gjør seg til en talsmann for Østerrikes tradisjoner og nasjonal patriotisme. Mens Hofer driver en valgkamp bygd på nasjonal frykt, spesielt frykt for innvandring og muslimsk kultur, driver Van der Bellen en valgkamp bygd på nasjonalt samhold og stolthet. Hofers møter dermed en ny type nasjonal sentrum-venstre-populisme, og Frihetspartiet mister noe av momentet gjennom den lange valgkampen, frem til andre valgomgang.

Van der Bellens nasjonalistiske venstre-populisme seirer, 54 prosent av velgerne gir ham sin støtte, og i januar 2017 tiltrer han som Østerrikes president. Den tidlige favoritten Hofer fra Frihetspartiet ender på 46 prosent oppslutning. Særlig kvinnene har flokket til Van der Bellen og hele 62 prosent av dem stemmer på ham. I den populistiske nasjonalismen – budskapet om å verne om det nasjonale fellesskapet vårt – ligger det stor politisk kraft også for sentrum og venstresiden.

Både Hofer og Van der Bellen bygger sine populistiske valgkamper på nasjonal selvfølelse. Alexander Van der Bellen ender med 53 prosent oppslutning, og slår Hofer med et sterkt nasjonal-populistisk budskap.

 

– – – – –

Deler av teksten er hentet fra «Bruk kraften i populismen» under «Strategier» i hovedmenyen – du kan lese mer om populisme som politisk virkemiddel der.

Dersom du vil lese mer om Van der Bellen-kampanjens bruk av Instagram, trykk HER.